Rehabilitering og Opptrening

Belastningsskade er et begrep som inkluderer mange ulike skader, alt fra ordinære skader på muskelsener, ledd eller leddbånd til mer seriøse og langvarige skader. Ved nedbrytning som et resultat av belastning og aktivitet, vil kroppen tilpasse seg og bygge opp vevet sterkere, for å tolerere et høyere belastningsnivå. Det er denne prosessen som gir progresjon og fremgang ved trening. Dersom vevet belastes og brytes ned raskere enn vevet bygges opp igjen, vil dette over tid føre til skade på muskler- og vev. Dette kan på lang sikt resultere i kroniske plager, dersom vevet ikke får tilstrekkelig restitusjon.

Belastningsskader oppstår av ulike årsaker. De to vanligste årsakene er ved oppstart av ny eller uvant aktivitet, eller rask økning i treningsmengde. Begrepet «for mye for fort, etter å ha gjort for lite for lenge» beskriver denne hendelsen på en god måte. En annen vanlig årsak er ensformige repetitive bevegelser og langvarige statiske arbeidsstillinger. Selv om den relative belastningen i en slik hendelse er liten, så har gjentatte små belastninger en økende effekt på vevet.

Ved kroniske belastningslidelser vil kroppen i de fleste tilfeller kompensere ved å bruke ikke-skadede muskler i samme området til å utføre samme funksjon som det skadede vevet. Dette kan føre til en muskulær dysfunksjon og eventuelt smerteatferd.

En belastningsskade oppstår gradvis over tid, og symptomer kommer snikende, ofte uten tydelige tegn til betennelse, hevelse eller synlige forandringer. Det tar derfor ofte lang tid før man oppsøker hjelp, noe som gjør det vanskeligere å finne den nøyaktige årsaken til plagen.

Med utgangspunkt av de to mest vanlige årsakene til belastningsskader, i idrett eller i arbeid, bør man tenke på følgende forebyggende prinsipper for å unngå en overbelastning:

Progresjon og balanse

For å unngå overbelastning i idrett er det anbefalt med forebyggende trening og en suksessiv økning. Sammenhengen mellom trening og overbelastning kan ofte være vanskelig. Dersom du trener for lite risikerer man belastningsskader siden man ikke er godt nok forberedt til aktiviteten. På den andre siden, hvis du trener for mye risikerer du å få belastningsskader fordi du ikke tolererer den belastningsmengden du utsetter kroppen din for. Dermed gjelder det å finne en god balanse. Forskning viser ofte til at en 10% økning i trening per uke er en sunn og progressiv belastning for å unngå skader. Med en 10% økning henviser man til eksterne og interne faktorer. De eksterne faktorene er oftest antall kilogram løftet eller antall meter løpt, for å referere til styrke og kondisjonstrening. De interne faktorene kan være både subjektive og objektive. En subjektiv måling vil være hvor tung du opplevde treningsøkten var, for eksempel en skala på 1 til 10. En objektiv måling er for eksempel hjertefrekvens i løpet av treningsøkten.

Ergonomi og variasjon

I arbeidslivet bør man ergonomisk tilpasse sin arbeidsstilling, og gjerne variere arbeidsstilling flere ganger i løpet av dagen. Ved kontorarbeid anbefaler forskning at man bør variere stillingen sin så ofte som hver halvtime. Ergonomisk tilpassing ved kontorarbeid inkluderer høyde og plassering på stol, bord, dataskjerm, mus og tastatur. I yrker som inkluderer mye tungt og ensformig arbeid anbefales det å lære seg korrekt teknikk for å utføre arbeidet, forebyggende trening, og bruk av eventuelle hjelpemidler. For eksempel løfteteknikker og styrketrening.

Felles for begge årsakene er at man må lære å lytte til kroppens signaler. Smerte er kroppens varslingssystem og bør alltid tas alvorlig. Smerte i forbindelse med aktivitet går som regel ikke over av seg selv dersom smertene har vedvart mer enn 1-2 uker. Normal bevegelse skal ikke gjøre vondt. Yrkesgrupper med tungt eller statisk fysisk arbeid, har økt risiko for belastningsplager og utgjør en majoritet av belastningsrelatert sykefravær. Personer i disse yrkesgruppene bør derfor oppsøke helsepersonell tidlig ved smerte eller ubehag ila. arbeidsdagen

Forebyggende trening og rehabilitering.

Trening kommer i mange former. Styrketrening, kondisjonstrening, balansetrening og bevegelighetstrening kan alle være treningsformer som kan hjelpe deg. Det finnes ingen øvre aldergrense for trening, og trening har en rekke helsemessige gevinster. Trening er forebyggende, men også en måte å gjenvinne tapt funksjon på. Her kommer vi fysioterapeuter inn. Vi kan hjelpe deg med alt fra oppstart av trening, livsstilsendring, forebygging av fallende funksjon eller treningsplan for å nå ditt neste mål.

Det er også mange som har behov for fysioterapeut ved opptrening etter ulike skader eller operasjoner. Opptrening av kne, opptrening etter ankelbrudd eller opptrening etter prolaps er få eksempler på utallige problemstillinger en fysioterapeut kan hjelpe deg med.

Har du vondt i knær, stive ankler, hoftesmerter, vonde skuldre, korsryggplager, stiv nakke eller vondt i en albue? Ta kontakt med oss, så kan en av våre fysioterapeuter hjelpe deg med dette. Et individuelt tilpasset treningsprogram vil være en viktig del av behandlingsforløpet for slike plager. Våre fysioterapeuter sitter med verdifull kunnskap som gjør at vi kan utarbeide et treningsprogram hvor øvelser og dosering tilpasses dine forutsetninger og den aktuelle plagen/skaden.