Akillessenen er den største og stiveste senen vi har i kroppen. Dens primære oppgave er å overføre kraft fra leggmuskulaturen til foten, slik at vi kan gjøre aktiviteter som å gå og løpe. Akillessenen fungerer som ei fjær, og en sunn og sterk akillessene sørger for en rask og effektiv overføring av muskelkraften under bevegelse.

Noen ganger kan akillesfunksjonen svekkes, enten gjennom for høy belastning over tid eller at den får en akutt rift fordi kraften fra leggmuskulaturen overstiger dens tåleevne. Vi kan dermed sette et skille mellom akutte og belastningsrelaterte plager i akilles. I denne artikkelen tar vi for oss belastningsrelaterte plager.

De fleste akillesseneplager oppstår som følge av for høy belastning over tid. Senen reagerer som regel godt på mekanisk belastning, men når den ikke får tilstrekkelig tid til å restituere seg i etterkant, kan det oppstå plager i form av smerter, nedsatt styrke og morgenstivhet.

Det vi typisk ser i klinikken som årsaker til nyoppståtte akillessener-smerter er brå økning i løpsmengde eller intensitet, nytt skotøy eller endring av underlag. Det er viktig å kartlegge årsaken til hvorfor plagene har oppstått før man går i gang med behandling, da behandlingen ikke vil ha effekt over tid om man ikke tar tak i årsaken til problemet.

Vi skiller mellom smerter fra midtre del av senen og smerter ved innfestningen på hælbeinet. Skilnaden mellom disse to er viktig, da det vil være forskjellige behandlingstilnærminger til disse to typene. Videre vil det også være av interesse å skille mellom om det er selve senen eller senehinnen som omgir senen som er irritert. Andre tilstander som slimposeirritasjon eller Haglunds hæl kan gi liknende symptomer, så en riktig diagnostikk vil være første steg mot en effektiv behandling av plagene.

Når diagnostikken er gjort, vil vi sette i gang behandlingstiltak. Behandlingen kan eksempelvis bestå av aktivitetsmodifisering, spesifikk styrketrening, tilpasning av skotøy, trykkbølgebehandling, bløtvevbehandling – som oftest en kombinasjon av disse – avhengig av hva som forårsaker plagene og hva pasienten skal tilbake til.

Fra forskning gjort på akillesseneplager og sener generelt vet vi at sener bruker lang tid på å tilhele og regenere seg selv. Derfor vil det være gunstig å ta tak i problemet i en tidlig fase. Om problemene fanges opp tidlig nok, vil man gjerne fortsette å tillate løping og annen aktivitet, men styre belastningen i større grad. Da får senen tid til å reparere seg selv, samtidig som man får opprettholdt den spesifikke løpsbelastningen. Ved i tillegg å benytte manuelle teknikker eller trykkbølgebehandling vil man potensielt kunne stimulere til enda raskere tilheling av senevevet.

Oppsummert kan vi si at tidlig og riktig diagnostisering, samt individuelt rettede tiltak for å ta tak i problemet er av stor betydning. Dette vil øke sannsynligheten betraktelig for at man kan fortsette med løping og andre aktiviteter, selv underveis i rehabiliteringen.