Behandling og rehabilitering

• Gravide (spesielt i første trimester)
• Blødere eller personer som bruker høy dose blodfortynnende medikamenter
• Akutte infeksjoner og sår
• Kreftpasienter
• Mottatt kortisonbehandling 4 uker før behandling
• Pacemaker, i alle fall i behandlingsområdet og naturligvis aldri direkte

Hos oss settes alle injeksjoner ultralydveiledet av vårt spesialistteam. Dette sikrer optimal presisjon og trygghet. Selve injeksjonen utføres ofte med lokalbedøvelse for å gjøre behandlingen så komfortabel som mulig.

Etter behandlingen får du omfattende veiledning og en individuell oppfølgingsplan. Vi gjennomfører alltid kontroller for å sikre optimal rehabilitering. Opptrening er avgjørende for varig effekt, og kan ta fra 3-12 måneder før normal styrke og funksjon er gjenopprettet.

Vi behandler et bredt spekter av plager i albue og håndledd, med særlig fokus på belastnings- og slitasjeskader:

• Tennisalbue og golfalbue
• Karpaltunnelsyndrom
• Senebetennelser i håndledd
• Akutte og kroniske smertetilstander

Vårt spesialistteam har lang erfaring med behandling av komplekse hofte- og knelidelser. Vi tilbyr effektiv behandling for:

• Hofteartrose og kneartrose
• Runners knee og hopperkne
• Slimposebetennelse
• IT-band syndrom

Problemer i ankel og fot kan påvirke hele kroppens funksjon. Vi behandler blant annet:

• Plantar fascitt (hælspore)
• Akillessenebetennelse
• Ankelinstabilitet
• Senebetennelser i fot og ankel

I tillegg behandler vi en rekke generelle tilstander som krever spesialisert kompetanse innen injeksjonsterapi:

• Muskelknuter og triggerpunkter
• Artrose i ulike ledd
• Akutte og kroniske idrettsskader
• Belastningsskader
• Bursitt (slimposebetennelse)

De fleste rapporterer om ømme og såre muskler i tiden umiddelbart etter en behandling. Følelsen beskrives ofte som en uttalt stølhet over det behandlede området. Denne stølheten kan vare i fra noen få timer og opptil to dager.

Hvor mange behandlinger som er nødvendig vil variere med symptomenes art og varighet og vil også være forskjellig fra person til person. Effekten av dry needling er kumulativ og vanligvis må det flere behandlinger til for at en varig positiv effekt skal finne sted. Dry needling brukes av våre terapeuter i kombinasjon med aktiv terapi.

Det kan være et fint sted å starte hvis pasienten har hatt vedvarende smerter, men brukes i hovedsak for å redusere symptomer slik at man kan komme i gang med aktiv rehabilitering som gir den langvarige effekten.

Flere nyere studier antyder at dry needling i behandlingen av myofascielt smertesyndrom og en rekke lignende tilstander forbundet med utbredte muskelsmerter har en symptomdempende og smertereduserende effekt.

«Dry needling» som begrep brukes for å skille behandlingsformen fra tradisjonell injeksjonsbehandling som benytter sprøyter og kanyler for å injisere lokalbedøvelse, kortikosteroider eller andre legemidler inn i vev eller spesifikke anatomiske strukturer. I motsetning til det man kan kalle wet needling bruker man innen dry needling svært tynne nåler av samme type som vanligvis brukes ved akupunktur for å stimulere spesifikke reaksjoner i målvevet for å oppnå terapeutisk effekt og ikke sprøyter og kanyler som benyttes ved injeksjonsbehandling.

Dry needling er ikke det samme som akupunktur. Til tross for visse likheter følger metodene og teorien bak to vidt forskjellige medisinske tradisjoner. Betegnelsen dry needling brukes derfor også for å differensiere mellom bruk av nåler innenfor vestlig medisinsk tradisjon, og bruk av nåler i tradisjonell asiatisk medisin (akupunktur).

Belastningsskade er et begrep som inkluderer mange ulike skader, alt fra ordinære skader på muskelsener, ledd eller leddbånd til mer seriøse og langvarige skader. Ved nedbrytning som et resultat av belastning og aktivitet, vil kroppen tilpasse seg og bygge opp vevet sterkere, for å tolerere et høyere belastningsnivå. Det er denne prosessen som gir progresjon og fremgang ved trening. Dersom vevet belastes og brytes ned raskere enn vevet bygges opp igjen, vil dette over tid føre til skade på muskler- og vev. Dette kan på lang sikt resultere i kroniske plager, dersom vevet ikke får tilstrekkelig restitusjon.

Belastningsskader oppstår av ulike årsaker. De to vanligste årsakene er ved oppstart av ny eller uvant aktivitet, eller rask økning i treningsmengde. Begrepet «for mye for fort, etter å ha gjort for lite for lenge» beskriver denne hendelsen på en god måte. En annen vanlig årsak er ensformige repetitive bevegelser og langvarige statiske arbeidsstillinger. Selv om den relative belastningen i en slik hendelse er liten, så har gjentatte små belastninger en økende effekt på vevet.

Ved kroniske belastningslidelser vil kroppen i de fleste tilfeller kompensere ved å bruke ikke-skadede muskler i samme området til å utføre samme funksjon som det skadede vevet. Dette kan føre til en muskulær dysfunksjon og eventuelt smerteatferd.

En belastningsskade oppstår gradvis over tid, og symptomer kommer snikende, ofte uten tydelige tegn til betennelse, hevelse eller synlige forandringer. Det tar derfor ofte lang tid før man oppsøker hjelp, noe som gjør det vanskeligere å finne den nøyaktige årsaken til plagen.

Med utgangspunkt av de to mest vanlige årsakene til belastningsskader, i idrett eller i arbeid, bør man tenke på følgende forebyggende prinsipper for å unngå en overbelastning:

Progresjon og balanse

For å unngå overbelastning i idrett er det anbefalt med forebyggende trening og en suksessiv økning. Sammenhengen mellom trening og overbelastning kan ofte være vanskelig. Dersom du trener for lite risikerer man belastningsskader siden man ikke er godt nok forberedt til aktiviteten. På den andre siden, hvis du trener for mye risikerer du å få belastningsskader fordi du ikke tolererer den belastningsmengden du utsetter kroppen din for. Dermed gjelder det å finne en god balanse. Forskning viser ofte til at en 10% økning i trening per uke er en sunn og progressiv belastning for å unngå skader. Med en 10% økning henviser man til eksterne og interne faktorer. De eksterne faktorene er oftest antall kilogram løftet eller antall meter løpt, for å referere til styrke og kondisjonstrening. De interne faktorene kan være både subjektive og objektive. En subjektiv måling vil være hvor tung du opplevde treningsøkten var, for eksempel en skala på 1 til 10. En objektiv måling er for eksempel hjertefrekvens i løpet av treningsøkten.

Ergonomi og variasjon

I arbeidslivet bør man ergonomisk tilpasse sin arbeidsstilling, og gjerne variere arbeidsstilling flere ganger i løpet av dagen. Ved kontorarbeid anbefaler forskning at man bør variere stillingen sin så ofte som hver halvtime. Ergonomisk tilpassing ved kontorarbeid inkluderer høyde og plassering på stol, bord, dataskjerm, mus og tastatur. I yrker som inkluderer mye tungt og ensformig arbeid anbefales det å lære seg korrekt teknikk for å utføre arbeidet, forebyggende trening, og bruk av eventuelle hjelpemidler. For eksempel løfteteknikker og styrketrening.

Felles for begge årsakene er at man må lære å lytte til kroppens signaler. Smerte er kroppens varslingssystem og bør alltid tas alvorlig. Smerte i forbindelse med aktivitet går som regel ikke over av seg selv dersom smertene har vedvart mer enn 1-2 uker. Normal bevegelse skal ikke gjøre vondt. Yrkesgrupper med tungt eller statisk fysisk arbeid, har økt risiko for belastningsplager og utgjør en majoritet av belastningsrelatert sykefravær. Personer i disse yrkesgruppene bør derfor oppsøke helsepersonell tidlig ved smerte eller ubehag ila. arbeidsdagen

Forebyggende trening og rehabilitering.

Trening kommer i mange former. Styrketrening, kondisjonstrening, balansetrening og bevegelighetstrening kan alle være treningsformer som kan hjelpe deg. Det finnes ingen øvre aldergrense for trening, og trening har en rekke helsemessige gevinster. Trening er forebyggende, men også en måte å gjenvinne tapt funksjon på. Her kommer vi fysioterapeuter inn. Vi kan hjelpe deg med alt fra oppstart av trening, livsstilsendring, forebygging av fallende funksjon eller treningsplan for å nå ditt neste mål.

Det er også mange som har behov for fysioterapeut ved opptrening etter ulike skader eller operasjoner. Opptrening av kne, opptrening etter ankelbrudd eller opptrening etter prolaps er få eksempler på utallige problemstillinger en fysioterapeut kan hjelpe deg med.

Har du vondt i knær, stive ankler, hoftesmerter, vonde skuldre, korsryggplager, stiv nakke eller vondt i en albue? Ta kontakt med oss, så kan en av våre fysioterapeuter hjelpe deg med dette. Et individuelt tilpasset treningsprogram vil være en viktig del av behandlingsforløpet for slike plager. Våre fysioterapeuter sitter med verdifull kunnskap som gjør at vi kan utarbeide et treningsprogram hvor øvelser og dosering tilpasses dine forutsetninger og den aktuelle plagen/skaden.